Grunn til å syte?

I dag har jeg vært på et svært inspirerende seminar i  regi Sykehuset i Vestfold/Kysthospitalet, 

om "fysisk trening for helse og prestasjon".

Det var blant annet denne herremannen, professor i medisin/ idrettsfysiologi og ironi (han hadde mange gullkorn på lager! Han burde hatt en tittel for ironibruk og spissformuleringer!), som stod for fagstoffet:

Professor Jan Helgerud foreleser om trening.

I et et godt fylt auditorium med folk fra helseinstanser og treningsbransjen, og med dagen fylt av fagstoff og inspirasjon, har jeg hengt meg opp i en kommentar min kollega overhørte fra en medkursdeltager;

Vedkommende klaget over at
1. det var for lang kø foran fruktfatet i pausen.
2. når man endelig kom frem til fatet,
   var det for lite frukt igjen, eller noe som ikke falt i smak.
3. køen for utdeling av kursbevis var for lang.

Skal man virkelig gidde å irritere seg over slike bagateller?!
Bruke energi på å irritere seg når man ellers får servert gode foredrag, med dyktige fagfolk, i godt organiserte forhold, og med en kø som var helt akseptabel?

Nei takk!

Jeg velger å legge energien og inspirasjonen jeg fikk av forelesningene i neste treningsøkt, litt husarbeid og annet som øker den positive flowen!

Velger du å irritere deg over bagateller?


Lev Livet Lykkelig!