Samvittighet er det gnagende ubehaget vi kjenner kveiler seg som en orm i magen når vi har gjort noe galt.
Eller når vi tror at andre synes vi har gjort noe galt.
Helt fra småbarnsalderen forteller foreldre, lærere, samfunnsvitere, religioner og statsråder oss hva som er rett og galt, og skaper grobunn for dårlig samvittighet. Man kan si at samvittighet er fellesskapets, tradisjonens og oppdragelsens dom over våre handlinger. Vi innretter oss etter deres synsing med den største selvfølge. Følger strømmen. Kopierer. I stedet for å være vår egen original. Det er ikke lett for et barn å skape sin egen identitet når formanende pekefingrer vinker ja eller nei alt etter hvilket regelverk som praktiseres. Det kalles ”flinkeskolen”. Fordi vi, sett med omverdenens øyne, skal oppdras til å bli flinke.
Men som voksen kan man protestere. Gjør vi det? Gjør du det?
Dersom man stiller spørsmål til normene og reglene for å finne frem til essensen på egen hånd, setter man seg i en sårbar posisjon, på siden av samfunnet og det aksepterte.
Frykten for ensomheten gjør det lettere å gå i samlet flokk, enn å velge sin egen vei. Du, jeg og naboen er altså som sentralstyrte marionetter å oppfatte. Jeg vil derfor kjempe et slag for at alle individer tar vare på sine særegenheter og medfødte kreative evner. At vi lytter til vår indre stemme, også kalt magefølelsen. Du har den du også. Kanskje hører du opptil flere stemmer som gjør det vanskelig å foreta valg eller trekke konklusjoner? Eller sitter engelen Gabriel på den ene skulderen og oppfordrer deg med søt og yndig stemme til å gjøre alle til lags, mens den hissige djevelen på den andre skulderen protesterer høylytt og ber deg bokstavelig talt gi F i hva andre mener og handle til egen fordel? I manges tilfeller er det på tide å gjøre det siste.
Bilde lånt av Elisabeth Sperre Alnes
Dårlig samvittighet kan være mer skadelig enn selve de handlinger som utføres. Vi blir som eksplosjonsklare trykkokere dersom vi alltid legger lokk på egne tanker og meninger av frykt for represalier.
Livet oppleves som en eneste stor pliktoppgave dersom vi ikke våger å følge vår indre stemme.
Hver og en av oss er født med iboende kreative egenskaper og et spesielt talent. Enten du er god i matte, flink til å synge eller male, en omsorgsfull menneskekjenner eller dyktig skribent, er det viktig å bruke sitt talent. Det skaper stress i kroppen om vi undertrykker det, og en følelse av sorg fordi vi ikke bruker oss selv fullt ut.
Våg å bryte reglene! La dine tanker, ord og handlinger gjenspeile din originalitet
– fremfor å være et speilbilde av naboen!
Lev Livet Lykkelig!
